Fallos

På slutten av 1800-tallet la Sigmund Freud grunnlaget for den moderne psykologien med sin psykoanalyseteori. Selv om mange av teoriene hans i dag anses som utdaterte eller rett og slett uverifiserbare, var han en av de første til å undersøke og behandle traumatiske opplevelser som årsak til psykisk sykdom. For Freud spiller (seksuell) driftstilfredsstillelse en sentral rolle, og særlig i barnets utvikling, der også gutter og jenter må lære at de ikke kan gi etter for alle lyster. For Freud spiller fallos en viktig rolle i menneskets psykoseksuelle utvikling - og ikke bare i mannens utvikling. Fallos står i sentrum for den såkalte falliske fasen, også kjent som ødipalfasen. Mellom tre og seks års alder er fallos (det eponymiske symbolet) eller penis kilden til mest nytelse. I denne perioden blir guttene bevisst at de har - for å si det kort - et kjønnsorgan som er svært forskjellig fra jenters. Det er også slik psykoanalytikere som Freud forklarer betydningen av og opphavet til barnelegene: Det gir barn mulighet til å oppdage sine ulike kropper på en uhøytidelig og leken måte. For gutter blir fallos et objekt som de instinktivt ønsker å beskytte - såkalt "kastrasjonsangst" setter inn. Jenter, derimot, ser fallos som en kroppsdel de rett og slett ikke har. De føler seg på en måte forfordelt, en følelse som Sigmund Freud kaller "penismisunnelse".

Igjen bør det understrekes: Freuds teorier er i stor grad ubeviste og kritiseres sterkt av mange forskere i dag. Ettersom han i liten grad benyttet seg av empiriske metoder i sin teoridannelse - han observerte for eksempel aldri barn i forbindelse med sin utviklingsmodell av barnet - er det nærliggende å henvise hans tanker om fallosens betydning til det mystiske. Dette inntrykket forsterkes når man undersøker spørsmålet om hvorfor den falliske fasen også kalles den ødipale fasen. Freud trekker her en sammenligning mellom Ødipuslegenden og den mannlige psykoseksuelle utviklingen: I likhet med Ødipus, som ubevisst giftet seg med sin mor og drepte sin far, skal unge gutter føle et seksuelt begjær etter sin mor. Følgelig oppfatter guttene faren som en stor konkurrent og til og med en trussel - og fordi han er dem fysisk overlegen, kompenserer de for sin tiltrekning til moren ved gradvis å etterligne farens egenskaper. På denne måten fører ødipuskonflikten (som ifølge Sigmund Freud er en naturlig del av den normale mannlige utviklingen) til slutt til identifikasjon med den mannlige kjønnsrollen.

Kort sagt kan man si at fallos, ifølge Sigmund Freud, ikke bare muliggjør mannlig seksualitet, men også er ansvarlig for deres seksuelle identitet. Dette er langt fra den betydningen fallossymboler har hatt i mange kulturer i tusenvis av år.